Var du egentlig tilstede?

Var du egentlig tilstede?

I 2017 ble det estimert at vi tok 1,2 billioner bilder. Ca 85% av dem ble tatt med mobilen. Hvor mange bilder tok du av barna dine? Og hvor mange bilder har du av deg selv sammen med resten av familien?

Mor sitter med liten datter på fanget, og de ser begge interessert på en leke som mor holder i hånden.

Billioner er en tallverdi jeg bruker så sjelden, at jeg måtte slå opp hvor mye det egentlig er. Det viser seg at det er mer enn tusen milliarder bilder. Eller 1 200 000 000 000 skrevet med tall.  

Hvor mange bilder vi tar, er egentlig helt uvesentlig. Det som betyr noe, er hva vi har bilder av. Menneskene, øyeblikkene, situasjonene, minnene. Selv om det ikke ble tatt så mange bilder i vår barndom som i dag, så er det de bildene som ble satt inn i familiealbum eller hengt på veggen som har overlevd. Dette antallet var ikke så stort, men kanskje nettopp derfor er disse bildene enda mer verdt enn mange av bildene som du har lagret på mobilen din i dag.


Når du eller barna dine tar fram igjen bildene fra 2019 om 10-20 år, hva vil dere se da?

Når jeg åpner bildegalleriet på telefonen min, ser det slik ut.

Skjermbilde som viser oversikt over bildegalleri på mobiltelefon.

En mengde bilder av 1-åringen vår, noen av henne sammen med hennes to fettere, og enda flere av henne. Og så noen av henne og den andre mamma’n hennes.

Innimellom finner jeg en selfie av 1-åringen og meg. Kvaliteten på bildene av oss to er preget av at jeg skal balansere henne på fanget mitt samtidig med at jeg holder mobilen på strak arm, forsøker å få oss begge sånn noenlunde ok plassert på bildet, og at lysstyrken er akseptabel. Altså ikke ideelt. Disse bildene har likevel sin verdi, og slike hverdagsbilder med mobilen skal vi også ha.


To små gutter ligger i senga, under samme dyne. Mor sitter på sengekanten og leser bok for dem.

Det jeg likevel er opptatt av, er om du har bilder av deg selv sammen med barna dine, i god kvalitet? Som viser den gode innsatsen du gjør i foreldrerollen. Som framhever samspillet mellom dere. Og som vil bli tatt godt vare på i flere generasjoner.

Slike bilder er vanskelige å ta selv. Ikke bare fordi du skal balansere mobilen på strak arm og kanskje et barn på fanget. Men fordi det er enklere når man ser en situasjon og den aktiviteten som skjer litt utenfra. En far kommenterte for litt siden at bildene de fikk fra sitt familieliv en helt vanlig onsdag ettermiddag, er en type bilder de aldri ville ha klart å ta selv. Ikke engang om de bestemte seg for at én av dem skulle ha i oppgave å kun fotografere hjemme en dag; «det ville bare ikke ha fungert». Og jeg tror han har rett. Fordi du alltid vil være en del av situasjonen, fordi du alltid vil være i din rolle som mamma eller pappa – eller partner.

Dette er ett av aspektene for hvorfor jeg brenner for å dokumentere hverdagslivet deres. En som ikke er en del av familien vil se andre perspektiver, og vil klare å bevare både de morsomme, fine, betydningsfulle, hverdagslige og emosjonelle øyeblikkene.

Sørg for at barna dine om 5 eller 10 år ikke spør hvor du var i barndommen deres – pass på å få tatt gode bilder hvor du er tilstede sammen med hele familien!

 
Far og sønn herjer på gulvet, begge med store smil.
To små barn sitter på pappas fang mens de leser bok.